Hovedmeny

Fjørboks

Startet av Arnfinn, tirsdag 23 aug 2016 @ 11:35:58

« forrige - neste »

Arnfinn

Som noen kanskje har fått med seg skal jeg til Afrika i Oktober. I den forbindelse har jeg byttet ramme på bilen.
Jeg skal også heve bilen noe for bedre bakkeklaring og i det arbeidet klarte jeg å ryke fjærstaget på høyre side foran.

Heldighvis hadde jeg en reserve fjørboks liggende som trolig er fra 70 -tallet (spor i festehysle med 46mm mutter)
Jeg har nå byttet og strammet fjær stagene likt, dvs uten belastning nesten slakt stag. Av en eller annen grunn virker det gamlefjørboksen mye stivere en den fra 1987. Dette overasker meg noen som har tips hva dette kan komme av ?

Arnfinn

EirikJ

#1
Mange tror fjæringen på en A-modell er enkle greier. Det er vel i beste fall et spørsmål om definering av "enkel".
Fjæringen var noe mer komplisert i starten, da bilene var utstyrt med kontravekts-dempere. Og det som ikke alle vet, er følgende:
Kombinasjonen av friksjondempere, kontravekts-dempere, fjærene og utformingen på opphengsarmen, er ganske nøyaktig designet og produsert for å passe sammen i harmoni. Komponentene utfyller hverandre, for å gi en så god komfort som mulig, utifra den fjæringskapasiteten som er ønskelig. Det er rett og slett et ganske genialt og komplisert design, som gir seg utslag i en enkel konstruksjon.

Poenget mitt er, at om fjærpotten kommer fra en bil med kontravekts-dempere, kan det godt være at fjæren har en annen spesifikasjon, enn en fjærboks fra en 80-taller med vanlige støtdempere.

Det er i det hele tatt ganske mange forskjeller ute å går, på årganger og modeller. Selv om alt med første øyekast ser helt likt ut. Det kan være 5 mm forskjell på plasseringen av øyet i opphengsarmen til trekkstaget, f.eks.
Mange vet ikke dette, putter hummer og kanari sammen, og bilen starter og går den. Og kanskje merker man ingenting heller, men bilen vil ikke fungere optimalt/som tiltenkt.

Jeg vet mye om dette, fordi jeg i vinter har bygget om en A-modell med deler fra en annen modell. Det har vært mang en aha-opplevelse, og flere forskjeller enn jeg ante  da jeg begynte.
Mitt råd er å kryss-sjekke delekataloger, for å se om det er forskjellige delenummer på deler fra aktuelle årganger og modeller. Er det forskjellig delenummer, er trolig ikke delene like heller.


Og en liten advarsel til slutt, det er veldig lite lurt å heve en A-modell kun ved å stramme inn trekkstagene fra fjærboksen. Man kan gjøre det, men da må man flytte etter endestoppene. Altså fremme vil det si shimse opp gummistoppen på ramma. Målet er oppgitt i verkstedhåndboken, og må ikke endres.
Bak vil det kreve sveising, da endestoppen ikke er flyttbar.
Grunnen er enkel. Om du hever bilen uten å flytte endestoppene, vil du gi opphengsarmen mer vandringsvei. Den vil kunne bevege seg mer oppover før den når endestoppen. Bra greier tenker man kanskje. Og ja, hadde det ikke vært for at man risikerer at fjæren i fjærboksen blir helt komprimert, før opphengsarmen treffer endestoppen. Da blir det trekkøyet og trekkstangen som fanger opp HELE vekten av bilen + bevegelsesenergien. Stangen eller øyet kommer til å ryke tvert av, eller enda verre, festet i opphengsarmen rives i stykker/brister. I alle tilfeller, du har havarert.

En annen ting ved endring av høyde er stabilitet. Når man endrer høyden på bilen, vil man endre caster-vinkelen forran. Jo høyere bil, jo mindre selvoppretting får man på styringen. Styringen blir lettere, men også mer "nervøs". Senker man bilen, blir styringen tyngre og slitasjen på kingbolter større.

Det er nettopp derfor det er viktig å justere en A-modell's høyde med tom bil, til innenfor de oppgitte toleranser.
(Det går å øke høyden litt uten fare, men hvor grensen går vet jeg ikke.Man kan ta en sjanse, men vite hva man risikerer)

Som sagt, endrer man på noe, går det ut over noe annet. Alt i fjæringen er kontruert i et samspill, og hvis man endrer på noe, skal man vite hva det innebærer.
Citroënnlig hilsen Eirik

Arnfinn

Takk Eirik

Jeg skal sjekk delekatalogen. Uansett justering av høyde,  hadde jeg planer om en moderat høydejustering. Av erfaring vet jeg at bilen med last kan bli litt lav i rompa. Jeg har også utstyrt bilen med stålkanaler under som bygger 22mm. Det var i hovedsak denne høyden jeg tenkte å kompansere for. Jeg har bestilt nye strekkstak, så alternativet med å bytte staget som røyk er tilstedet. (Har også en reservebil 1983 jeg kan plukke en fjærsylinder fra.
AB

osbra

Hei

Tips: ECAS 2CV Parts har stivere fjærer som gir samme høyde

http://www.ecas2cvparts.co.uk/-c-63_67_232.html

Ulempen er selvsagt at fjærboksen må åpnes for så å sveises igjen etter fjærskifte. Men opplagt en fordel om det er satt inn tyngre motor - eller hvis 2CV'en er bygget om til elbil med batteripakke!

Hilsen
Oscar
Hilsen Oscar

DS 1963
2CV 1959 AZL
GS Pallas 1978
XM 2,1 TD 1991
XM 2,1 TD 1999