Luksus å ha en DS stående klar til bruk. 
Men du foretrekker å kjøre 2CV. Lett valg?
Denne tråden har vel fått ett endelig svar på spørsmålet, så er vel ok om jeg kaprer den til litt mer DS-prat
Lett valg spør du. Både og, kommer an på når du spør. Hvis du spør når alt er fryd og lykke og bilen fungerer som den skal, slik som DS'en gjorde i går, så er det ikke et lett valg. Det er helt UTROLIG hvor fantastisk en D-modell's fjæring er. Det er bare helt rått. Jeg hadde faktisk glemt det, og kjøreturene i går og i dag har minnet meg på for en vanvittig bil dette er. Og ikke bare fjæring, men også seter, generelt hele kupeen, bremser og ikke minst design. En D-modell er helt unikt i bil-verden.
Jeg har i noen svake øyeblikk tenkt at kanskje jeg skulle selge D-modellen og bare ha 2CV. Husk på, det er 7-8 år siden forrige bensinfylling, så bruken har vært minimal i det "siste". Men etter å ha cruiset rundt i går og i dag, er det helt klart, salg er UAKTUELT!
Men så har du dager som i dag. Kjørte på butikken og der ville den plutselig ikke starte. Startmotoren sa bare klikk. Klikk klikk klikk. En død D-modell er den dødeste bilen som finnes. Paddeflat, ingen fjæring, ingen bremser, supertung styring og med hydraulisk styrt girkasse som jeg har, er det ikke mulig å slepe eller trille bilen i gang heller. Startmotoren har jeg skiftet en gang for for lenge siden. Med en brukt fra bruktlageret. Jeg har hugd 2 D-modeller i min tid, så litt deler har man jo. Og her er greia med DS og 2CV. Begge er helt unike biler. Begge byr på kjøreglede i bøtter og spann, dog helt forskjellig kjøreglede. Begge er teknisk interessante, med særegne tekniske løsninger. Jeg liker sånt. Begge er også unike å se på. DS er verdens mest komfortable og vakreste bil. 2CV er morsom og har ustråling.
MEN, hvis startmotren streiker på en 2CV, så trenger du i tillegg til en startmotor bare tre fastnøkler eller èn skiftenøkkel og 5 minutter. Hvis starteren streiker på en D-modell, så trenger du et ukjent arsenal med verktøy, mye øl og en halv dag skruing. Og muligheten for komplikasjoner er absolutt tilstede, noe som medfører flerer deler og mye mer tid.
Så mens jeg stod der da og så ned i motor-rommet tidligere i dag, så kom jeg på hvorfor jeg forelsket meg i 2CV. I det herrens år 2006, fikk jeg tak i min første 2CV og etter et liv med CX og DS ble det en eureka opplevelse. Alle andre biler enn 2CV føltes plutselig som å gå over bekken etter vann. Når man tenker på kostnader og TID, forbundet med vedlikehold av en hvilken som helst bil annet enn 2CV, hvorfor i alle dager vil man ha noe annet enn en 2CV??
Svaret på det bli opp til hver enkelt. For meg betydde det at jeg etter noen år sluttet å bruke D-modellen, og har for det meste kjørt 2CV. Alt annet enn 2CV er å gå over bekken etter vann. Dette gjelder også nye biler, derfor har jeg ingen slike. Ta med verdifallet på en ny bil og det blir vanskelig å forstå hvorfor ikke bare holde seg til 2CV. Ta med TIDEN på vedlikehold og reparasjoner på DS, og de fleste andre biler, og det blir vanskelig å forstå hvorfor ikke bare kjøre 2CV.
(Nå skal det legges til at jeg gjør alt på bilene mine selv, derfor dette fokuset på TID)
Tilbake til butikken. Jeg fant frem startsveiven. Ja D-modeller har også det, og jeg har faktisk sveivet i gang min DS på 2,1 liter med injection, forrige gang starteren tok kveld. 2004 tror jeg det var. Men denne gangen sveivet jeg ikke. Jeg brukte den til å slå på starteren. Den har nemlig en forlenger på sikkert 50 cm slik at jeg rakk ned til starteren der nede i mørket. Slo til hardt og brutalt et par ganger, og yess, bilen startet. Kjørte hjem via en laaang omvei, og har nå parkert bilen innerst i garasjen. Må få tak i ny starter, og ork og TID til å bytte den.
TID er for meg et nøkkelord her. Hvis jeg kan velge mellom å bytte starter på 5 minutter i stedet for en halv dag, så er det en "no brainer" for meg. Der brillierer 2CV. Dessuten er det utrolig GØY med 2CV
Og i tillegg til TID, er GØY noe jeg liker
