Fanny fra Ardéche (FR) blir AFP pensjonist i Norge

Startet av Belgau, fredag 14 aug 2015 @ 11:33:44

« forrige - neste »

Belgau

#15
Neste – og i denne omgang siste dag med kjeledeggene våre tok til med innbrudd i materiallageret i kjelleren. Vi lokaliserte egnede trematerialer for å bygge fire bukker. For at Fanny's karosseri skulle få bedre betingelser under sitt overraskende farvel med en maroder ramme.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-061015232107.jpeg

12:19 var karosseriet løftet og rammen trillet fram – eller snarere skjøvet fram – på motstridige bakbremser.  Vi ryddet opp alt med unntak av bensintanken som vi glemte i skogkanten hvor den hadde vært gjenstand for tarmskylling.
En siste gjennomgang av dokumentene – jeg hadde fanget opp at norske tollmyndigheter gjerne ville ha en kvittering. Som kunne bli en liten utfordring ettersom skifteattester – på fransk – var involvert for at rørleggerens arvinger kunne overdra bilen lovlig. Det hele virket i overkant komplisert syntes nå jeg da. Men det ble avtalt at Øyvind skulle skaffe en kvittering fra arvingene.

Så tok vi farvel som seg hør og bør. Men før avsnittet skulle avsluttes helt hadde vi to viktige oppdrag: Det første var stoppe i Crest for å kjøpe det etterlengtede sveiseapparat.  Det gikk etter forholdene uten problem, selv om selgeren var i villrede da tok med oss sveiseapparatet INN I SJAPPA etter avsluttet handel og truet med kjølhaling dersom ikke det sto der når vi kom tilbake og hentet det 3. august.

Samme historien gjentok seg hos Sun Mehari; kjøpte hele bakparten for Fanny's karosseri (platene rundt dørene og boksen under dørene) samt det ene og det andre og nektet å ta med oss noe som helst. Før rammen kom, da skulle kanskje Øyvind hente alt sammen for oss. Ins Allah.

Så kunne frankrike ferien vår med en rundreise litt vest i Rhönedalen, omkring elva Ardeche. Som seg hør og bør var en 2CV parkert utenfor hotellet vi slumpet til å finne i Vogüé.

Det gikk ikke dårligere enn at vi under besøk på lavendelmuseet (!) fredag fant plakat om et lokalt 2CV treff langs – det som skulle bli vegen -  i Orgnac l'Aven.

Varmen var imidlertid til å ta og føle på. Vi trengte en elv å bade i, for rivieraen var langt unna. Ardeche elva skulle bli vår velsignelse. Dette er en flott del av Frankrike som ligger såpass langt fra gjennomfartsårene til at man på en måte må ville hit, man kommer ikke tilfeldigvis forbi. Ja bortsett fra oss da.

Johan hadde kjempet med dørlåsene på LPB som led av sprø plast. Så han lette etter reservedeler. Og etter rektangulære lykter. Ingen av delene var å finne på treffet. Men 2CV entusiasmen lever på den franske landsbygda.

Men alle gode ting tar slutt, vi hadde tenkt oss litt nærmere kysten innen lørdag kveld. Men ikke før Maria hadde mast oss inn hos et lørdagsstengt «bilverksted».  Lang motorvegen fikk vi se en bilopphuggeri med helning mot 2CV. U sving etterfulgt av Marias pågående argumentasjon om at vi trengte betjening førte fram. Så det tok ikke lang tid før delelageret ble åpnet. Dørlåser til LPB var en smal sak. Rektangulære lykter var det flust av men blikket hos selgeren ble flakkende da vi påpekte at Control Technique nok stilte minimumskrav til lyseffekt og maksimumsgrense for reflektorrust. Seså. Med langt blikk så jeg på AK bensintanken som sto der. Og kom til å huske på tragedien av en tank Fanny hadde. Og som jeg hadde glemt utendørs. Jeg hadde fånyttes forsøkt å få fatt i Øyvind om at jeg hadde vært litt glemsom. Øyvind kom vel til å betegne tanken som skrot og kaste den. Han ville jo ikke være langt fra sannheten heller. Men jeg så ikke for meg en bensintank i håndbagasjen på flyet.

http://www.2deuche.com/

De to mekanikerne tødde betydlig opp etterhvert.Jaun Paul skulle på verdenstreff i Polen med sin 60 talls AZU'n og kollegaen en 60 talls gul 2 CV. Eller minst én av bilene ihvertfall, det var litt dissens. Og de hadde vært i Vinadio i 2003, vårt første verdenstreff! Og de hadde hatt en av bilene i Sverige i 2007. Og i Tsjekkia 2009. . og selvsagt i Frankrike 2011. . . Så det ble litt verdenstreffmimring før vi ble sluppet tilbake på vegen igjen. 

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-061015234255.jpeg


Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

PerI

Veldig gøy å lese dette, kan nesten ikke vente på fortsettelsen ;D 
Er spent på om/hvordan reisefølget, Fanny og LPB kom seg nordover..
(.°\^/°.)
· Per · '71 2cv6 · Flere 2cv, AZU & Ami · '74 GS · Rapido Confort Matic · André Jamet Colibri · C5 I, II, III

Belgau

Nå er vi jo rent formelt fortsatt i nærheten av Rhônedalen og jeg er i min rett til å rette oppmerksomheten mot vårt besøk til Mehari Sun et par dager tidligere  - torsdag ettermiddag.

Et stadig tilbakevendende tema blant 2cvforumistene er hva som er tilbørlig prisnivå på 2CV'er. Meningene om det spriker like mye som staurbæringen Per Borten beskrev sentrumssamarbeide som i .. 1971. Fanny's år. Så her kommer litt facts.

Begge 2CV etablissementene i Le Pouzin har restaurering av 2CV og Mehari til ny-tilstand som hovednæringsvei. De opererer som et vanlig verksted og Distributeur Officiel for Mehari Cassis

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-101015000704.jpeg

Og de restaurerer og selger «nye» 2CV'er og Meharier. Med gamle papirer.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-101015000357.jpeg

Pris for 2CV €20,000.  Det er definitivt uten patina – de ser helt nye ut. Moms 25% kommer til inn til Norge  . . . så blir det fort penger av det. Mehari Loirsis kan til og med skilte med en transparent Mehari! Som dermed må vaskes på begge sider.

Fruene hadde ikke fått nok sol selv om timene ved Ardeche elven etter Johan og min mening var «gyldig» i så henseende. For det var riktig idyllisk der.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-101015001824.jpeg

Så vi skulle stekes på begge sider på stranden ved Agde, en halv times kjøring fra Beziers (flyplassen). Jeg benyttet meg av muligheten til å opparbeide en kledelig rødfarge, tanken var at den skulle stå godt til AC 136 Gris Rose. Griserosa altså.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-101015002942.jpeg

---------------------------------

Etter at vi kom tilbake til Norge syntes 2 August og retur til Frankrike for å legge siste hånd på verket å ligge uendelig langt inn i framtiden. Johan og jeg hadde tenkt at vi skulle bringe med oss en hver av de håpefulle sønnene våre på lyn-restaureringsstuntet, vi har begge en to-tre å velge mellom.  Men det skulle vise seg at ingen hadde mulighet, ferieskjema, sommerjobber og bryllup hadde liksom kilt seg inn.

Mens jeg grunnet over avkommenes prioriteringer fikk jeg imidlertid bestilt meg flybillett med avreise søndag 2 August, dagen etter bryllupet til eldstemann.

Jeg droppet kjøp av returbillett.

Noen dager inn i Juli kom meldingen fra Johan at Maria blir med tilbake til Frankrike, og at de kommer til å kjøre ned med bil, planlagt ankomst et par tre dager før meg.

Resten av sommeren skulle foregå med vanlig innslag av maling av hus, litt jobb innimellom og til og med sykkeltur på sørlandet, med Lefty og sykler på hengerkula. Og ikke å forglemme klargjøring av Hillman Minxen til bryllupsoppdrag! Og en del koordinering av oppholdet i Frankrike, sommeren hos Brigitte og Øyvind var full av familiebesøk. Det var ikke desto mindre viktig å få tilgang på soverom til å passe med antallet besøkende. Men ingen store avvik i planene var påkrevet.

Noen bekymringer for foran netthinnen, heldigvis mens man malte hus eller polerte bryllupsbil slik at ingen tid ble kastet bort:). Bekymring om det virkelig var 16A sikringer i huset til Brigitt. For uten fungerende sveiseapparat var vi solgt.

Bekymring for at jeg fortsatt ikke hadde bestemt meg for om det skulle sveises med rørtråd (som jeg aldri hadde prøvd) eller med blandgass som krevde tid å få ordnet med. Tid som ikke vi hadde.

Bekymring for at vi trolig kom til å være uten lokal bistand om praktiske problem skulle dukke opp ettersom både Brigitte og Øyvind kom til å være bortreist under stuntet vårt i August. Ihvertfall etter at jeg planmesssig ville komme ned.

Bekymring omkring det at det lot til å være masser av formaliteter omkring det å kjøre biler kjøpt i Tyskland til Norge, mens vi kom til å legge ut på vår ferd fra Frankrike og gjennom tyskland helt uten videre.

Bekymring om at IF hadde vært elskverdig nok å sende meg et forsikringsbevis som det sto «2CV» på men uten rammenummer eller fransk registreringsnummer.

30 juli ankom Maria og Johan til Valence etter en «lugn» tur gjennom tyskland med innlagt RC seilflyvning på Wasserkopfe og vinsmaking. Jeg fikk SMS med melding om de var kommet fram til Suze og  startet prosessen med å skru av 8 stk hjul og bringe dem til Valance for å få nye dekk. Ettersom AK'n bruker 135 dekk ble det TOYO dekk, litt i strid med vår vanlige hug etter Michelin men slik ble det.  Johan sendte følgende SMS kl 11:31

«Hej däck skal monteras i dag Alla delar har kommit ramen stämplat stötdämpare köpta allt i ordning tror jag skal forsöka hämta svetsen i dag»

Slike meldinger gjør en svettende bryllupstaleskriver rolig. Eller så rolig som man kan bli når det er bestemt at talen fra brudgommens far og mor skal holdes på engelsk. Det så jeg på med en viss velvilje ettersom noen av hovedgjestene var Walsiske. Og i forhold til Walisisk er engelsk lett å mestre.

Bryllupet ble en suksess. Spenningen økte en smule da ettertenning på Hillman' sprengte hull i lyddemperen med brud og brudepiker om bord på veg til kirken. Men føreren av bilen lot som ingenting og panikken ble unngått. Og Sandar Kirke har omsider fått bruden levert på fri eksos. Samtalen utover kvelden kunne jo ikke styres helt unna den kommende eventyrreisen. Det ble gitt oppmuntrende tilrop med litt hoderystende etterklang. Brudgommens far kunne ikke være vel bevart. Iggenting å utsette på det utsagnet.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-101015005815.jpeg
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Otto

Dette blir mer og mer spennende. >:( Venter i spenning på sveisingen.
1982 2CV6 Special beige colorado Jakop
2021 eC4 Feel Pack grå artense Firmabil

Belgau

På en liste over kritisk nødvendige 2CV verktøy med en kolonne for «Johan» og en for «Terje» hadde jeg et par uker tidligere tenkt ut en fordeling med vekt, tilgjengelighet og flyfrakt (eller forbud mot det).  Vi skulle av med bremestromler, og av med fjærpotter.  Før avreise fra Suze  hadde jeg kontrollert mutterdiameter på fjærpotte. Den var 50mm og større en vanlig 2CV. Egenprodusert 50mm fastnøkkel lettet for flytransport lå i kortene.  Knekkemaskin for tynnplater kunne ikke gjerne passe i verktøykassa så det endte med at jeg knekte og lokket opp (for punktsveising) et assortert utvalg av vinkelprofil i tynnplate.

Johan hadde pr telefon og sms lørdag proklamert at LPB var i behov av nye kingbolter. Jeg viftet det bort med noe mumling om å presse inn litt fett så gikk det vel bra. Johan gav seg ikke. Så jeg tok med litt verktøy for det også. Men noen presse var det ikke snakk om, det måtte bli ved hjelp av Øyvinds slegge.

Så søndag ettermiddag gikk med på pakking, flyet skulle gå 17:30. Jeg kan ikke være så god til å veie for aluminiumskassa som skulle veie 32kg etter mine begrep veide altså 34 kg. Og det vil ikke sjauerne ha noe av. Så en pose med assortert 2CV endeledd og diverse ble overført til håndbagasjen.

Så det fanget selvsagt sikkerhetskontrollens interesse. Alt ut av posen. Etter en kort men grundig studie og intervju kunne de slå fast at inneholdet var ufarlig men mannen skrullete.

Flyturen forløp udramatisk til Lyon via Amsterdam. Men spenningen sitret litt i kroppen! Vertøykassa kom på båndet, Maria og Johan ventet i ankomsthallen. Kjøreturen tilbake til Suze tok to timer. Det var ingen fare for at føreren skulle sovne Det skulle fortelles om bilturen fra Sverige til Suze, om bryllup i Norge og Maria som håpet intenst at Hilde skulle fly nedover og bli med på turen vår tilbake hjem! Om lån av henger av Brigittes nabo, om Øyvinds Jeep som hadde havarert og om at ett av de åtte dekkene var punktert. Om bremsereparasjon på LPB. Og det foregikk planlegging av neste dagers virksomhet hele vegen. Eller snarere ønsketenking.

Men det mest foruroligende i mine øyne var at sveiseapparatet ikke var i orden. Rullen som måtte skiftes ut for å bruke rørtråd passet ikke. . . Johan mente han kom til å måtte reise tilbake til  C.R.A i Crest mandag morgen for å få orden på det. Det tenkte jeg i mitt stille sinn at ville bli spiker'n i kista for planen vår, selgerne der ville ikke klare å finne ut av det. . .

LPT sto fint pallet opp på 4 «pallbockar» som Johan hadde tatt med. Det var i det hele tatt mange verktøy Johan hadde tatt med som ikke sto på listen min. Bra for oss!

Det aller beste var akkurat det at Maria og Johan faktisk hadde kjørt bil ned. OM vi alle hadde kommet med fly og leid bil (uten hengerfeste) hadde det ikke vært lett å hente ramme hos Sun Mehari. Ettersom Øyvinds Jeep sto litt syk i Avignon. Og han dermed hadde vært ute av stand til å hente delene vår i Sun Mehari før vi kom. Lykken står den fromme i bi.

Selv om vi kom fram rundt midnatt søndag kveld ble det tid til et glass vin sammen med Øyvind som kom til å reise på jobb i Avignon neste ettermiddag. Øyvind hadde til tross for litt uhell på jeep fronten allikevel vært aktiv på sitt hold og laget en flott kvittering på Fanny kjøpet med en riktig sneisen signatur hvor det sto «Avon Nickolas». Arvingen altså.

Mandag 3 august

Oppe 6:30. Litt organisering. LPB måtte av bukkene slik at hun kunne komme til sin rettmessige plass uhindret av Fanny som kom til å bli liggende i stabilt sideleie midt i vegen de neste dagene. Sveiseapparatet hadde førsteprioritet. Det skulle ikke ta mange minutter å slå fast at dårlig bearbeiding av en sporkile var grunnen til problemet med å få på hjulet. Fikset på ti minutter med Dremelen (også tatt med av Johan. . )

Selv jeg måtte innrømme at LPB's kingbolter var hårreisende dårlige så det måtte rettes litt oppmerksomhet så i lende.

I firetiden hadde sveiseappratet blitt prøvet (for å lage ambolt), to kingbolter på LPB var blitt byttet, og nedre torpedovegg, gulv og kanaler på Fanny fjernet.

Og innen kl 21 var de nye delene omkring førerhuset tilpasset, festet med karosseriskruer og klargjort for sveising. Ettersom hele hytta var deformert slapp jeg jo kaste bort tid på stage av døråpninger under denne operasjonen. Så dørene ble brukt for å skape tåelig harmoni mellom dems form og kanalens plassering og hvor A-stolpes skulle festes. . .

Fotos ligger på galleriet.
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Belgau

Mandagen hadde jo startet med løfting og sjauing av Fannys karosseri der hun var som en invalid å regne på bukker i stedet for hjul. Metervis fra der hun kunne jobbes på. Vi ville jo ikke sette huset i full fyr heller. Vannslangen lå selvsagt i umiddelbar nærhet!

Helliget verde den franske værmeldingen som hadde gjort seg ferdig med regnværet lørdagen før jeg kom ned.  Så det var liten grunn til å frykte avbrudd i jobbing på grunn av pøsregn. På den annen side trengte korppen konstant inntak av vann, temperaturen passerte vel 30 sånn i tolvtida, da arbeidsplassen lå badet i sol. Utover ettermiddagen ble det bare verre, men det var ikke mye tid til å klage. Men etter all sjauinga, meislinga og sleggeslåinga var kontorkroppen totalt utslitt kl 21. Heldigvis kom mørket og selv om både Johan og jeg hadde tatt med hodelykt var det ikke snakk om å grip til denslagss. Sjanglende fikk vi fyr på grillen og inntok en sen middag. Ved hjelp av Maria's  innkjøp kom kroppen langsomt til hektene igjen.

Tirsdag 4 august

Etter en kort natt var solen oppe sammen med oss kl 06:30. Dette var siste dagen for LPB for til vår forskrekkelse var onsdag og Controle Technique for henne allerede i morgen! LPB hadde vært hos øyelegen og fått runde lykter før jeg kom ned ettersom rektangulær modell ikke var å skaffe. Men hun var erklært omtrent ferdig, med bare noe reflekser og siste bremselufting utestående.

Med sveiseapparatet testet på mandag og både rørtråd og sikringssskap godkjent fant vi at det ikke var noen hindringer i vegen for at  prosjektet vårt skulle kunne gjennomføres innen fastlagt tid. Med andre ord: det var på dette tidspunkt ikke HELT sikkert at dette kom til å gå til helvete.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-201015224156.jpeg

Jeg hadde sovnet med tanker omkring hvordan mest mulig tidseffektivt å unngå vindskjevhet i Fanny av episke dimensjoner. Det ble snor langs bolthull helt fra akterenden og fram til torpedoveggen. Sammen med referansebolter i hullene i nye gulvplater i de gamle hullene i flensen i bakre bjelke og i den nye torpedoveggen var det en viss sammenheng i galskapen. Så var det bare å jekke torpedoveggen opp inntil snorsikting ble tilfredsstillende. Selvgjengende skruer holdt A-stolpen på plass i kanalen (i denne omgang høyre kanal ettersom hun lå på babord side)  og kanalene på sin side var skrudd fast i B-stolpen. En siste kontroll av at klaring rundt døren var innafor. Og så startet sveisingen, først av torpedoveggen. Kl 08:30, og snart tid for frokost!

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-201015224432.jpeg

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-201015224833.jpeg



Hilde meddelte med stor spenning og større skepsis kl 09:00 samme morgen at hun hadde fått fri fra jobben fredag 7 august. Neste skritt var for meg å bestille transport slik at hun ville lande i Lyon kl 22 torsdag kveld. Akkurat i tide til å få skjønnhetssøvnen sin før hun skulle stå og vinke innsmigrende til Controle Technique monsieuren. Det kunne nok trenges og dyp utringning ville bli sett på med velvilje fra min side. Maria så jublende at hennes mareritt av en kjøretur alene sammen med to litt langsomtgående A modeller kunne bli betydelig mer forlystende.  Noen å prat med!

Det var en god tirsdag morgen. Jeg hadde lokket hull i alle gulvplatene og torpedoveggen samt gjort rent mot plata under før montering så ved hjelp av sveisetengene og litt karosseriskruer gikk sveisingen greit unna. Alltid god kontakt med plata under er gyllen regel numero uno.

Til alle som lurer på dette med sveising med rørtråd: jeg foretrekker nok blandgass. Men rørtråd fønker det og. Bruker man bkandgass må man holde det litt klumpete munnstykket nære sveisestedet med dårlig sikt som resultat. Og større fare for for at tråden brenner seg fast i munnstykket. Rørtråden skal være sånn 40mm utenfor munnstykket og det gir mye bedre oversikt. Munnstykket er dessuten mer smekkert uten gasskaslingen.  Men det spruter mer og punktene blir ikke så fine og slette. Velsignet være flapdiskrondellen!

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-201015225521.jpeg


Og mens jeg koste meg med sveising og skue den franske landsbygda i et nytt perspektiv inne fra kahytten kunne jeg iaktta Johan som demonterte hjuloppheng fra ramma for resirkulering til ny ramme! Lite visste vel jeg om dramatikken som skulle utspinne seg det neste døgnet.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-201015225717.jpeg
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Otto

Dette blir mer og mer spennende. Lurte på hvordan du hadde kontroll på skruehulla i gulvplatene, men har du jo. :)
1982 2CV6 Special beige colorado Jakop
2021 eC4 Feel Pack grå artense Firmabil

Belgau

Tirsdager er jo vanligvis ingenting å dvele ved. Ei heller denne selv om den var litt utenom det vanlige. Konsentrert jobbing sto i fokus. Johan resirkulerte brukbare deler tilbake til den nye ramma. Installering av nye bremseledninger fra T koblingen til bakbremsene krever at man har trua. Det hadde Johan. Tiden går fort en tirsdag ettermiddag. Johan og Maria trengte en rask tur til Le Pouzin for siste deleinnkjøp i anledning CT. Mens jeg tilpasset og sveise sånn passe kombinasjon.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-231015215254.jpeg

Vi var i besittelse av 8 nye Toyo dekk på felg men bare 7 var kontinente. LPB trengte refleks bak. Bestillingen vi forlot i juni hadde på optimistisk vis inkludert glass til blinklys framme og bak samt og bak/stopplys. Men demontering av Fannys lys mandag gjorde det mulig å slå fast at hele pære holderene måtte stifte bekjentskap med fransk resirkuleringsstasjon. LPB manglet reflekser bak og hun hadde lånt bremsedeer som var tiltenkt Fanny. Så avsted fõr de mens jeg kunne runde av sluttsveising av gulv, kanaler og torpedovegg 92%.

Vi hadde tidligere sjekket med Le Pouzin sjappene om de var interessert i pantemotor. Det var de ikke. 2CV motorblokker verdsettes på nivå med nedfallsfrukt senhøstes. Det sparte oss i det minste sjauing av «resevemotoren» til Fanny.

Etter at jeg hadde sveist så mye jeg kunne komme til mens Fanny hvilte på babord side og jeg ikke hadde hjelp til tørning tok jeg en nærmere titt på akterspeilet. Der stå det gudsjammerlig dårlig til og det lot heller ikke til å være noe logisk sted å angripe faenskapet på.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-231015215828.jpeg

«Traverse Complete» har ikke blitt designet av Citroéns designere for å vare evig. Ei heller på Fanny. Mens jeg strengt tatt hadde mest lyst til å sprette opp en flaske Rosé tok jeg til vettet, vinkelsliper og Biltema's 50mm brede meisel. Det er gledelig at noen sveiser sammen og selger denne ikke helt enkle erstatningsdelen for en AK. Og da skal ikke jeg ødelegge moroa med et depressivt sammenbrudd. Det var også bra å ha i minne at jeg hadde byttet hele bakplata på Britt (vår hvite 2CV) forrige vinter. Det er heller ingen drømmejobb.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-231015220057.jpeg

Jeg hadde målsettingen å bli ferdig med fjerning av dette skrotet innen Maria og Johan returnerte. Det lyktes jeg med. Vepsene fikk nå heller finne seg et annet sted å bo.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-231015220608.jpeg

Sjappa i Le Pouzin sviktet ikke. Alle deler på plass og dekket «hadde nu fått slange» som det heter i finere kretser. Ingen avbalansering. Det bekymret meg ikke, Fanny var neppe i stand til å nå kritisk hastighet.

Mye tydet på at det hadde foregått alvorsprat i Toyotaen omkring skjemaeet vårt. Maria mente hun skulle hjelpe til mer, ikke «bare» stå for løfting, sjauing og innkjøp av mat. Så hun endte opp med malerkost og «rostskyddsfärg» på de nysveiste skjøtene. 

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-231015220608.jpeg

Frontkabinen var til 92% et passert kapittel for meg, Jeg hadde fått bort alle rester av tverrtraversen bak og klokken var 19:30. Tid for å få karosseriet over på rett kjøl oppe på bukkene!

Det skulle ta 1t 30 min å fjerne sideplatene utenfor bakdørene og tilpasse den høyre platen sånn omtrent. Mens Maria og Johan luftet LPB's bremser. Det er et tiltak man kan gjøre hver time i døgnet syv dager i uka for CT. Men lufta den later ikke til å forlate rørene for det.

Det var noen tekniske moment ved fjerningen av bakplatene på siden av dørene, jeg ville jo gjerne beholde klemfalsene mellom de gamle sideplatene/taket og de nye bakplatene. Som jeg lyktes med, ihvertfall der det var noe materiale igjen. . . Jeg kunne meget tifreds slå fast at passformen på høyre plate og bunntraversen var fin. Klokken var igjen nesten mørkt og det hadde vært en dag uten de store tibakeslag.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-241015001922.jpeg

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-241015002346.jpeg


Neste dag var tiden inne for LPB hos CT! Holdelyktene fikk være i fred. Vi trengte mat og hvile. Og drikke.


Onsdag 5 august var jo en merkedag for oss. LPB skulle til CT! Først tok Johan og jeg et morgenskift, han med å kjempe mot fastrustede skruer mellom hjulopphenget foran og ramma og jeg med platearbeide på Fanny's hekk. Vi hadde brukt mye tid på å bekymre oss for manglende rammenummer på LPB (det var ikke å finne på noen av de publiserte lokasjoner), for salgsmeldingen på Carte Gris som viste et eiersskifte for 10 års tid siden, for clutch som hadde lite til overs for girskifte og i det hele tatt. Men nå var det bare å la det stå til! Klokken var 8:20 og turen til CT var beregnet å ta ca 18minutter.

Noen ville sagt at det  ikke var et godt tegn da LPB var uvanlig motstridig i den viktige startfasen. Men Johan hadde jo tyngdekraften på sin og LPB's side og jeg hørte hun tente og putret fornøyd nedover etter å få litt trillehjelp ned gårdsvegen.  Det var bare å vende tilbake til Fanny og krysse fingrene for LPB!

8:34 ringte telefonen.
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Otto

1982 2CV6 Special beige colorado Jakop
2021 eC4 Feel Pack grå artense Firmabil

Belgau

Et sceneskifte.

Kanskje til petanque banen utenfor Cafe Grand Lemps rett før første verdenskrig. Der en vennlig servitrise hadde stort hjerte overfor det tapende laget. Hennes bidrag til sporten skal ha gått ut på å la de som måtte se seg slått med 13-0 (etter sigende er det et nedslående resultat for ett av lagene) skulle finne trøst i få kysse henne på kinnet. Inntil borgermesteren var på det tapende laget. Da skiftet hun bokstavlig talt side, snudde rompa til, dro ned trusa og tilbød øvrigheta å kysse ham der. Hvilket borgermesteren gjorde. Servitrusa het Fanny.

Andre versjoner av historien om Fannys opphav stammer fra 1870 årene.

Alle petanque baner har sitt Fanny-avstøp hvor de som taper 13-0 må gjennomføret ritualet.

http://images.delcampe.com/img_large/auction/000/095/673/994_001.jpg

Så Rørlegger Avon – som hadde døpt vår 44år gamle skjønnhet – var petanque spiller. I og for seg ikke noen sensasjon i Frankrike. Men allikevel en del av historien.  Gjennom petanque linkene ble det brakt på det rene at Hr Avon hadde forlatt oss så sent som 19. okt 2014. Knapt 67 år gammel.  Og rask hoderegning sier oss at han kjøpte Fanny i en alder av knappe 23år! Kanske med et ferskt fagbrev i lommen  - hva vet vi.

Rørlegger Roger Avon står fortsatt oppført i håndverkersøk «www.Starofservice.com».

Arvingene satte bilen ut på markedet prompte, det er det vel ikke så mye å si på det.




Det var Johans nummer som sto på telefonen.

LPB hadde ikke vært helt seg selv nedover bakkene og et par km ned i dalsiden var det ingen tegn til liv. Hva var problemet? Det var gjengs oppfatning at tanken var halvfull av bensin – Johan hadde dyppet en pinne nedi den tidligere og tatt det på øyemål. Det var derfor ulmende mistanke til bensinpumpen som jo hadde vært under lupen tidligere. Jeg fór rundt meg selv noen sekunder, fant nøklene til Toyota'n og litt strategisk verktøy. Maria ble fortumlet da jeg sprintet rundt men ingen tid til å forklare annet enn «motorstopp».

Vel nede i Suze landsbyen (som er en liten husklynge og en kirke) sto to nedslåtte bekjentskap; LPB og Johan. Vi kunne fort slå fast at det ikke kom bensin ut av pumpa. Men det kunne også slås fast at det ikke kom bensin TIL pumpa.

Johan hadde «åkt soppatomt» på veg til Controle Techique over alle Controle Technique!

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021115215503.png

Nå hadde Johan HELDIGVIS med en reservedunk. Det var bare det at han ikke hadde fylt den med bensin. Selv om Maria hadde mast om at han vel burde fylle den ved noen anledninger under turen gjennom Europa. Det skulle ikke Johan glemme på noen dager hadde vi følelsen av nå.

Tiden var ikke på vår side. Jeg freste opp til huset og rotet fram en bensindunke med noen liter bensin på – til Øyvinds gressklipper. Og ned igjen. Nå var klokken blitt nærmere 9:00. På med tre liter omtrent. LPB startet fornøyd.

Jeg vinket farvel og håpen monsiøren hos Controle Techniqe hadde en fredelig morgen.
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Belgau

#25
Jeg returnerte litt nedtrykt til Fanny. Men med Johan ute på Controle Technique raid kunne man vel si at det var håp i hengende snøre da.

Det skulle bare ta en time med kamp mot sidefalsene bak på Fanny før Johan returnerte med uforrettet sak. LPB gikk som ei klokke men hos CT hadde en – tidlig ankommet –  Porsche 911 tatt plassen til LPB og kontrolltimen var ugjenkallelig passert. Inntil Torsdag kveld 18:00. Da var ny time for LPB bestilt!

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021115225845.jpeg

Og jada. Han hadde fylt opp tanken.

Det hersket ikke lenger noen som helst tvil om at vi hadde lite tid å miste.

Mens Johan skrudde, tilpasset og sveiste jeg. Innimellom måtte felles krefter + en av Øyvinds stillingsrør til for å overbevise gjenstridige forstillingsskruer om at de burde gi tapt. Og det gjorde de. Ingen brakk og dermed tapte vi ikke tid på å bore ut bolter.

Men Johan, er du fortsatt ikke ferdig med bremserørene?

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021115230258.jpeg

Nytt oljefilter var blitt innkjøpt så vi tok oss tid til å gi Fanny ny olje og filter oppi alt kaoset. Det var ihverfall en jobb som ikke kunne gå galt. Oljen hadde nok gjort sitt. Og det herskt ingen tvil om at pluggen er magnetisk. Hmm dette metallet må stamme fra et sted. . .

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021115230452.jpeg

Kl 18:34 var vi kommet hit:

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021115230638.jpeg

Som dere sikkert forstår hadde vi på dette stadiet stor visshet om at det ikke ville bli avslutning sammen med solnedgangen denne onsdagen. Vi hadde bare torsdag igjen og vi lå etter. Dessuten var Johan og LPB indisponert og opptatt hos CT rundt 17:30  - 19:00 torsdag da ting kom til å være på det mest hektiske. . .

Skifting av mansjetter på drivaksler (til tross for at jeg har vist dere før at de var i god stand) skjedde mens det gradvis dunklet til. Kuleleddfett er noe forbannet griseri. Det ble jo ikke bedre av at jeg hadde utelatt håndrens på handlelisten.

Kingboltene hadde jeg sjekket i juni og godkjent så det slapp vi å bruke tid på. 

Det siste som skjedde onsdag kveld var (med pannelykter) møysommelig å demontere gjenstridige styre-endeledd. Møysommelig av med harsknet og støvblandede fett som plugget den lille klaringen som var og som hadde satt i gjengene. Vi slet litt med å trekke ut skålene for inspeksjon. Men tetningen var jo helt fraværende så de slapp vi bruke tid på å demontere. Styrearmene hadde  - ikke overraskende  - mer slitasje i sfærene enn jeg likte og en synlig slitekant.  Johan ble satt til å jevne ut sfæren med dremelen og sin vante håndtverkerhånd. Omtrent like møysommelig montering av skåler - det viste seg etterhvert at en hadde grader som forhindret normal montasje. Mer Dremel. Det ble bra etterhvert.

Kl 22:30 var alt satt sammen og nye gummitninger montert. Styringen var 100%.

Vi var slitne og jeg husker ikke hva vi spiste til kvelds.
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Belgau

Det var ved soloppgang torsdag lite som tydet på at Fanny skulle være kjørbar denne dagen. Karosseriet sto riktig nok og struttet av selvtillit på bukkene. Men fjærpottene var fortsatt ikke demontert fra den marodre gammelramma.

Johan hadde inspisert motoren og påpekte at den luften som i beste fall ville på ett eller annet vis passere oljekjøleren for det første ikke ville kunne overføre noe særlig varme fra olja ettersom hele kjøleren var gjennomsauset av olje og støv. Og for det andre ville det være lite av den (altså passerende luft) for det var jo ingen åpninger for luften å passere, alt var potte tette. Men avfetting av beste franske type (sikkert no´ gammal hvitvin som var blitt sur) var innkjøpt så det skulle vel kunne korrigeres. Men alt tar tid.

Mens jeg fokuserte på venstredøren hvor speilen hang og slang og sideruten manglet. Slik kunne ikke Fanny møte CT. Ny trekantet mutterplate og festebolt for speilen var innkjøpt. Samt siderute da, som rett og slett manglet. For å få sånt på plass går en time som et øyeblikk og to som en fei. Men til slutt lot speilet til å bli stående. Mission venstredør complete. Tenker gjenforeningen mellom dør og døråpning etter å ha vært adskilt i årevis av manglende passform ville bli tårevåt.

En A modell ramme har et antall hull øvre plate som skal plugges med plastpropper.  Proppene hører med i kittet av skruer og klips og annet diverse som man gjerne kjøper med en ramme for unngå å måtte resirkulere rustne skruer fra den gamle ramma. Posen med alt dette sto jomfruelig urørt i en av pappeskene med varer fra vår favorittbutikk i Le Pouzin  - Sun Mehari  - på dette stadiet. Samtidig er plattformen et fristende sted å lagre verktøy og andre artikler under monteringsoperasjonen av rammedeler. Men det skulle vise seg å være visse mangler – eller hull – i den prosedyren. Johan måtte jo av med vifta for å komme til for å vaske oljekjøleren. Og der er det som vi alle vet en 14mm pipe type lang som egner seg best for å overbevise skruen om å skille lag med veivakselen om ikke annet så for en stakket stund.

Akkurat denne skruen skulle aldri mer se igjen veivakslen den hadde tilbrakt de siste 44 år sammen med. Den skulle derimot på helt uventet vis stifte bekjentskap med en splitter ny ramme etter å falt ned gjennom et av de nevnte hull. Det var i hvertfall slik vi forklarte at skruen ikke var å finne etter vaskeoperasjonen.

Øystein Sunde sa i låten Kjekt å ha:

«Delebil, makan til den gamle Mazda'n. Men det som var i støkker på den bilen han hadde Var jo akkurat det som var i støkker på den andre»

Så de som tenker at motor'n med betong i oljepeilehullet kunne tilby egnet reserveskrue kan bare tenke en gang til.

Mens Johan finkjemmet området hvor skruen kunne tenke seg å ligge i og utenfor ramma skulle jeg sjekke om støtdemperne Johan hadde plukket opp i Le Pouzin noen dager tidligere passet. Jeg hadde blitt en smule urolig da jeg leste tirsdag kveld på en englesk nettside at det fantes både 14mm og 12mm bolter, noe som ikke var blitt kommentert da Johan plukket opp demperne før helgen. Og riktig nok på Fanny var det 12mm bolter foran og bak, som en 2CV sedan. Tidlig modell AK altså. Med inertia OG hydrauliske dempere. LPB hadde bare hydrauliske dempere og 14mm bolter.

Det brygget seg dermed opp til en tur for Maria til Le Pouzin.

Denne gangen skulle hun ta turen på egen hånd for hverken Johan eller jeg kunne be oss fri fra monteringsjobben i denne fasen. Heldigvis hadde hun vært med Johan et par ganger dit. Og etter et magadrag med frisk fransk landluft ispedd sveisrøyk, motorvask løsemiddel og en smule svettelukt fra slitne herrer bekreftet hun at: «joda det går nog». Hun rygget Toyotan ut en varm torsdag formiddag i August med et langt blikk mot poolen.

Vi derimot løftet blikket fra de sorte hull og fokuserte på en jobb jeg rent statistisk hadde dårlig erfaring med. «Embout pot de Suspension» er festet med M11 x 1 fingjenger på «tiran pot de suspension» Det dreier seg altså om øyemutteren som forbinder svingarmen med fjærpottestaget. Via den geniale «couteaux axe du tirant» -  kniveggpinnen.

Vi hadde løsnet for og bakaksel uten å bry oss så forbannet mye om å løsne disse øyemutterne. Men den tiden kommer før eller siden når fjæringen må slakkes for å få kostebinderiet sammen igjen på den nye ramma.

«Couteaux axe du tirant» et et vedlikeholdspunkt man kan snike seg unna i tiår etter tiår. Men ubønnhørlig blir gjengene på enden av fjærstaget dønn rustet i filler dersom man ikke passer på at det ligger godt med grease inni hullet der gengene ligger ubeskyttet, ellers kommer det inn fuktighet med dertil hørende oksydering. Jeg tenkte optimistisk nok at det ikke kom til å være et problem med fransk klima.

Der tok jeg feil. Bak gikk det OK, og på venstre side foran etter tålmodig omgang med penetrerende olje. Men høyre foran, etter å ha skrudd noen gjenger fram og tilbake og smørt i hue og ræva satt alt i syv steiner. To ganger før  - på vår hvite Britt - har det samme skjedd meg, begge ganger har det endt med brukket fjærstang. Men hun har et 30 års historie i norske saltvintre bak seg.  Det skulle faen ikke skje nå. Det kunne ikke skje nå. Jeg visste at dersom det gikk så galt ville jeg måtte splitte potta og sette inn ny stang. Tid til dette hadde vi ikke. Og ikke deler heller. Fram med sveiseappratet, legge en god streng på øyebolten der gjengene er. Hensikten helliger middelet. Kjennes bedre ut, helliget vorde store rørtenger. PANG. Vantro i blikket så jeg hjemturen gå i grus i form av . . .et brukket fjærstag.  Klokken var 11:30.

Febrilsk ringing til Maria. Hun var kommet til Mehari Sun og en smule irritert, med poolen lenger og lenger inn i den ukjente framtid og dertil klemt inn mellom reise tilbake til Suze for å avlevere deler til oss og avereise for å hente Hilde i Lyon (som skulle ankomme Aerodromen 22:00), måtte hun forklares at fjærstag for AK ikke sto i katalogen men om hun möjligens kunne konversere med monsiurene på Mehari Sun og finne ut hvilken lengde fjærstaget foran på AK skulle ha? Og om det fantes på lager? Og det gikk det etter et bittelite franskkurs som utelukkende dreiet seg om deler HUN ikke visste hvordan så ut og VI ikke hvordan man skulle uttale. . Så svaret var at nei de visste ikke det og nei de hadde uansett ingen fjærstag.  Men hun fikk tak i reserve  «Embout pot de Suspension». Så hadde jeg to, en var brakt med fra Norge. Men altså ikke noe fjærstag. Vi tryglet om at hun skulle finne konkurrenten på andre enden av Le Pouzin, altså der Johan hadde mast seg til kvitteringen ved å forskanse seg på kontoret med mindre kvitteringen var blitt produsert.

Mens jeg undret meg over hvor stor idiot jeg kunne ha vært som trodde dette stuntet faktisk skulle kunne ha fått en lykkelig utgang mintes jeg en film – eller var det en bok – om noen dansker i Nepal som hadde hatt brudd på fjærstag og fikk det fikset hos en smed i Himalaya. Jeg gjorde jeg litt middels rask hoderegning. M11 betyr rundt 70mm². Litt sånn rundt regnet kan vel kraften gjennom staget ikke overstige 5kN med fjæringa i bånn. Det blir ikke mer enn 70MPa spenning, uproblematisk selv med mine noe tilårskomne sveisesertifisering. Etter litt leting finner jeg en mutter som egner seg som mellomstykke og kort tid etter er noen skikkelig stygge sveier plassert og fjæringa på plass. Sannsynlig kunne ikke disse konkurerre med håndtverket den nepalske smeden kunne by på men jeg vurderte dem som gode nok. Om enn ikke justerbar og dermed en smule lav på høyre side. Så vi kompenserer så mye vi klarer på venstre side ved å skru øyemuttern ut så mye vi tør uten å risikere et brudd til.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-221115222725.jpeg

AK400 med dragsterlook er aldri feil.

Og en ting til: Maria skulle aldri få vite at turen til Mehari Loirs egentlig var overflødig, uansett om hun fikk tak i deler eller ei.

Og bremsesko manglet fortsatt. Mye greier med håndbrekkmekanismen på disse trommelbremsene. Naglede forbindelser i mekanismen krever skruer med superflate hoder ettersom nagler ikke er så lette å framdrive sånn i farta. Men dette løste seg også. Tid til fininnstilling av brekket kan man ikke akkurat si at det var. Men alle delene var trygt på plass. Låseblikkene for festeboltene mellom hjuloppheng og ramme var forskriftmessig gitt den lille knekken som var nødvendig får at de skulle omdannes fra blikk til låseblikk.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-221115222600.jpeg

Maria ankommer med ikke mindre enn to fjærstag. Hos Mehari Loirs hadde hun fått all den hjelp og kunnskap om tidlige utgaver av AK400 som de ikke hadde hos Mehari Sun. Støtdempere gutta hos Loirs han garanterte å være de riktige (som vanlig 2CV). Og ikke minst ny festebolt for vifta. Maria proklamerte oss med det som noen idioter som ikke hadde brukt Mehari Loirs hele tiden.

Karosseriet måtte på ramma før Johan skulle på sitt livs reise til CT i Crest. Det var fortsatt 3 timer til at han skulle reise. Vi følte en viss høytidelighet ved at vi kunne rulle ramma på egen hjul igjen. Burde vi – eller Fannys understell -  kanskje fått en geistlig velsignelse på dette stadiet?

Noen minutter gikk med på å sette på tetningslisten mellom ramme og karosseri samt klemmutterne. Vi tok en del kontrollmål for å slå fast om det blant myriaden av hull på ramme og karosseri faktisk kunne finnes noen som passet sammen. Det lot til å kunne fungere sånn tålig bra. Så karosseriet måtte heves til toppnivå og ramma skubbes på plass. Men først kunne vi sette på proppene slik at vifteboltens skjebne kunne betraktes som endelig beseglet. Dragsterlook i dette stadiet også.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-221115222923.jpeg

På dette tidspunktet kortsluttet venstre og høyre hjernehalvdel for oss begge og vi startet med å feste boltene i den nye bakplata til bakre festene i ramma. Og så senket vi karosseriet helt ned foran. Bare for å finne ut at bakplaten under dørene nok ikke sto helt i lodd for å si det sånn. Resten av hullene var ikke engang i nærheten av å passe.  Det var veldig irriterende. Selv om vi ikke valgte akkurat de ordene der og da.

Så opp igjen med karosseriet slik at vi kunne feste referanseboltene i kupeen i stedet for. Her kom lange M7 styrebolter og lang kjørner godt med for styring. Og så litt bending og pressing og samarbeide så klarte vi faktisk å få inn flere av boltene, til og med de bak som opprinnelig ikke passet!

På dette tidspunkt var 17:00 slagen og Johan måtte vaskes og sendes til CT med LPB og full tank.

Jeg sto igjen med en del skruer som fortsatt skulle overbevises om at de hørte hjemme i ramme og karosseri på samme tid. Samt ratt, m/ brytere, bremsesystem, eksos, håndbrekk, seter, dører, bensintank (som fortatt inneholdt store mengder rustklumper), lys. Og ikke å forglemme takgrinden!

Og det var ikke mange timer igjen til Fredag kl 09:00
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

Belgau

#27
Fram til nå hadde vi mer eller mindre valgt deloppdrag etterhvert som vi fant egnede reservedeler i de store pappeskene. Men i denne fasen av stuntet måtte jeg faktisk finne delene som trengtes for å få kostebinderiet kjørbart. En av disse delene var en ny skrue for å klemme splines mellom rattstamme og tannstang. Sporløst forsvunnet. Halvtimes leting og den dukket opp som troll av eske.

Gasstaget passet som fot i hose i nyutblokket hull i torpedoveggen for gasstaget, ikledd gummi fra den gamle. Hjulpet av at leddet i gulvet (også tatt fra de kasserte delene) kunne plasseres optimalt selvsagt. IKKE akkurat hermetisk tett. Siste utflukten til Maria hadde inkludert kjøp av gummidelene i pedalen som roterer rundt gulvhengslen og låser kula i gssstaget. Ikke tid til å sette på slikt, de gamle morkne får duge. Så fulgte kløtsjwire og tilkobling av bremesrør til ny hovedbremsesylinder.  Etter «bench lufting» av hovedsylinderen vel og merke.  Så var det bare å kaste seg over eksosanlegget.

Brigitte hadde kommet hjem fra noen dagers reise tidlig på ettermiddagen. Hun ble forferdet da Maria fortalte henne at Johan NESTEN hadde nådd timen hos CT dagen før.

LPB kom putrende opp bakkeen i 19:30 tiden. Johan kunne med et bredt smil meddele at LPB hadde passert kontrollen. Men ikke uten ironi. Den eneste anmerkningen hadde fått meddelt var at kingboltene var slakke! Som vi hadde skiftet.

Nærmere eksaminering av mangellappen redegjorde for at kontrolløren ikke fant rammenummeret.  I Frankrike gir det bare en ener anmerkning. . . 

Euforiske over at LPB og dermed 50% av 2CV bestanden vår var rede for de kommende dagers utfordringer – og dertil gikk LPB som en klokke minus en motstridig kløtsj som ikke friet skikkelig ut kastet Johan seg over installering og kobling av Fannys baklys mens jeg installerte 2CV eksos på en AK. Ikke særlig elegant på en bil som skal ha røret ut på siden rett foran venstre bakhjul. Men uten egnet verktøy for å bøye røret fikk det bli slik.

Speedometerwire og håndbrekk.

Og så har jo Fanny to dører. Og to seter. Setene står jo i hull og dermed bare justerbare en sjelden gang. Nå var tiden knapp og låsemekanismene som var skrudd fast i det gamle gulvet hadd ingen gjengede hull forberedt i det nye. Dermed ble de sveist fast til gulvet. Så sitter de godt.

Omtrent nå satte Maria kursen til Lyon for å hente Hilde. Huset til Brigitte var igjen i ferd med å fylles opp, denne gang av Brigittes bror og familie. Natt fra torsdag til fredag skulle vi tilbringe på hotell i Belfort, rund 5-6 km østover fra Suze.

Verdens raskeste dørjustering medførte at begge dører såvidt kunne lukkes, med assistanse av at klinkene ble betjent ved lukking. Det fikk duge ettersom det etterhvert hadde blitt mørkt og alle oppdrag heretter skjedde i lyset av pannelykter.

Bakdørene ble slengt på. Forbausende nok gikk slåene ned i den utsparingen i den nye bunnbjelken. Hurra.

Johan hadde fått Fannys baklys på plass og koblet alt der bak.  Frontlyktholder og nye lys (de av dere med best hukommelse husker at Fanny var enøyet) sto nå for tur.

For annen gang hadde jeg glemt bensintanken. Inn med grus. Spyl vann inni. Risk og skak. Tøm. Gjenta. Etter 15 minutter var jeg lei og definerte resultatet som godt nok. Klokken 23:15.

Så var det alle festebrakettene / mutterholderne som hadde blitt vridd i stykker. Ingen skruefester å holde dekselet utenpå tanken med. Fikk inn noen strips og låste fast lokket.

Johan kunne henrykt meddele at de nye lyktinnsatsene passet inn i de gamle stållyktehusene. Et slag  for autentisk utseende og mindre jobb.

På dette tidspunktet skulle gass og choke wire på plass. Kronglete på disse enkle forgasserne ihvertfall rundt midnatt.

Og så forskjermer.  Heldigvis passet de bra, vitner om at kanalen sitter omtrent der den hører hjemme! Trekantplatene fikk vente.

På med batteri. Samme feil som før, parklysene på høyre side foran og bak lyste hele tiden. Merkelig. Blinklys til venstre og høyre, foran og bak. Bremselys OK.

Lufting av bremser har foregått til og fra hele kvelden. Resultatet var vel sånn tåelig bra, pedalen gikk litt langt ned ved første press men ikke i bunnen.

Maria hadde meldt fra at Hilde var hentet på flyplassen. De reiste rett på hotellet ettersom Maria hadde fått oppgitt fra bilmekanikere på steroider at vi ville være ferdige og forlatt Suze lenge før de returnerte. I overkant optimistisk.

Brigitte hadde med jevne mellomrom utover kvelden kommet innom «mekkarhörnet» med forespørsel om ikke vi ville ta en pause og spise litt med henne og boreren og familien. Vi hadde ryggen mot veggen tidsmessig og måtte avslå tilbudet. Men vann kunne vi saktens trenge. Så rundt midnatt var vi utørste men sånn småsultne.

Skadeverk fra eventuelle gjenværende partikler i tanken ble forsøkt redusert med et Biltema besinfilter som vi installerte lett tilgjengelig der slangen går over til rør på forkant av ramma, altså før bensinpumpa. 

Så skulle Fanny startes. Klokke 01:00, huset hade kommet til ro. Men med nytt eksosanlegg ville vel Fanny være lydløs.

Det gikk ikke så bra. Hun tente men en infernalsk besinlukt tok straks over og motoren stoppet med et sukk.  Av med luftfilteret. Av med flottørdekselet. Inspeksjonen tydet på en noe deformert flottørhengsle. Korrigerte det og slengte alt sammen igjen i en fei. Nytt forsøk. Klokken 01:15

Startet men stoppet på nytt. Bensinlukten fortsatte. Ingen god følelse. Skulle en gjenstridig forgasser sette punktum for eventyret? Av med flottørdekselet igjen. Kunne ikke finne feil. Men er det ikke noe klin kokos med armer og ledd i forbindelse med chokespjeldet? Kort konferanse med LPB blottlegger at her var det noe som ikke stemte. Av med flottørdekselet igjen. Litt mer nøyaktighet under montasjen medvirker til at armer og ledd kommer i riktig stilling og choken betjener gasspjeldet ved betjening på riktig vis.

Nytt statforsøk. Motoren virker, bensinlukten er nede til normalt nivå. Klokken 1:40.

Da gjenstod bare å skyve på plass panseret og rydde opp. Vel, Maria hadde egentlig ryddet sammen alle tiloversblevne deler på ettermiddagen og fått levert en ladning på «station de recyclage »

Men det var jo blant annet en brukket ramme (uten rammenummerskilt, gud må vite) , en betongfylt motor og masse karosserideler som ble stående igjen. Det ble oppdrag for gartneren . . .

Det som er så fantastisk med å restaurere varebil er at det er enkelt å få med verktøyet hjem igjen. Samt de delene som var til overs. Som i og for seg ikke var så mye. Støtfangerbøylen bak på Fanny hadde vi aldri rukket å få på. Og så var det en masse blinklysglass til overs. Johan tok hånd om sveiseapparatet. Heldigvis oppdaget vi under ryddesjauen i lys av pannelyktene at takgrinda var glemt.  Den ble diagonalfestet. Altså med en skrue avant droit og en arriere gauche.

Kl 01:53 var oppdraget fullført og Johan skrider over i kjøreantrekk

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021215230928.jpeg

Og Fanny er klar til avreise – med den sjarmerende takgrinda.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-021215231232.jpeg

Klokken 02:00 startet reisen fra Suze til hotellet i Belfort. Fanny fikk kjøre først ettersom hun i ordets rette forstand var ute på sin jomfrutur.

Det første som slo meg da jeg tok den krappe høyresvingen ut av gårdsplassen var at etter mange år i dvale samler det seg mye støv på en frontrute. Det hemmet sikten fant jeg ut nå. Ikke akkurat rakettvidenskap.  Det moret meg dessuten litt at Citroén hadde besluttet at det ikke var nødvendig å ha varsellys for fulltlys inne i bilen, like lite som varlsellys for blinklysene. Men det var jo veldig fint lydsignal da. Så Fanny var bedre tilrettelagt for blinde førere enn døve.

Støynivået var infernalsk. Sittestillingen var dyp, det var ikke flust med strikk i setet tydeligvis. Styringen var lett og presis. Bremsene var vel  . . . . tilstede.  Men ikke akkurat imponerende. Lyset var finfint, jeg hadde jo endt opp med Halogen, ikke det ultrafranske gule lyset. Motorytelsen var kanskje ikke helt rå men det tuslet greit de 5 kilometerne.  Og Johan med LPB fulgte lett. Kunne jeg slå fast ved å se i de de nylig re-installerte dørspeilene. Hvorav en langsomt seg ut av stilling i løpet av turen. 

Vi parkerte vognene omtrent på hotelltrappa, det var ikke mange hotell å velge mellom i Belfort.  Førerdøren manglet innvendig betjening, åpning var behendig tilrettelagt av rørleggeren ved at den utvendige hendelen var rotert 180 grader for lettvint betjening gjennom vinduet.  Denne måtte forøvrig betjenes ved lukkemanøver også, min hurtig-dørjustering hadde mangler for å si det sånn. Både Johan og jeg så undrende på at ingen av Fanny's høyre parklys lyste vi jeg gikk inn hotelldøren med kodeåpning.

Hilde og Maria var vel installert. Hilde våknet ikke av min ankomst så jeg kunne ta en etterlengtet dusj uten at hun drev og klengte. . .  Jeg la mobilen til lading og meg selv til utlading.

Etter fireogehalv timers søvn slo klokka 07:00. Hilde våknet og så til sin forbauselse at jeg faktisk var der, ankommet i ly av nattens mulm og mørke. Men at jeg hadde Fanny med, nei det hadde hun mistet troen på. En titt ut av hotellvinduet fjernet imidlertid all skepsis om sannhetsgehalten i min historie om at Fanny faktisk hadde gått for egen motor fra Suze. For på hver sin side av vegen sto Fanny og LPB. Det var betryggende for meg å høre at Hilde sa det. Det var altså ingen drøm. 

En teknologikomplikasjon oppsto da jeg hadde tatt den proppfulle mobilen ut av laderen. Jeg slo på skjermen og så til min forbauselse at den lengtet etter et PUK nummer.  Denslags går man jo ikke rundt og husker på. Jeg må ha ligget på telefonen under Fanny-opersjonen rundt midnatt og en smule planløst trykket inn pin – nummer styrt av bevegelse og tilfeldige ujevnheter i bakken inntil pin grensen var oppnådd. Så skulle nytteverdien av ladeuttaket jeg hadde klart å installere i dashbordet på Fanny bli betydelig mindre. Likeså TomTom applikasjonen på telefonen.

Dette skulle imidlertid ikke minske gleden av fransk landsbyfrokost sammen med hustru og gode venner.  Siste klargjøring av Fanny til CT skulle bestå av montering av trekantplater samt vasking av frontrute med dopapir og vann fra en drikkeflaske.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-031215001036.jpeg

Om en time skulle vi være hos Controle Technique!
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive

eilert

1985 2CV6 Special - "Amelie"
1986 2CV6 Charleston
1986 2CV6 Dolly rød/hvit
1987 2CV6 Club [prosjekt]
2014 C3 1.2 VTi 82 Nordic-Edition
2017 Grand C4 Picasso 2.0 BlueHDI 150hk Exclusive

"En bil er ikke bare summen av masse deler..."  - André Citroën

Belgau

LPB og Johan ledet an kolonnen mot CT Crest. Begge var blitt eksperter på å finne fram dit.  Så fulgte Fanny og så RAV4'n med «tanterna» i en sweeperrolle. Jeg stortrivdes med nyvasket frontrute og kunne kjenne litt mer på Fanny. Hvis det er lov å si.

Lydkulissen inne i Fanny var imponerende. På fullgass hørtes det ut som at stemplene ville ut av luftfilteret. Men skulle lydmuren på 65km//t brytes så trengtes alle kluter. Så fullgass fikk det bli. Over 60km/t dukket imidlertid konkurrerende lyder opp. Under middels justerte dører og manglede dørlister var en medvirkende faktor. Nå var sidevinduet åpent også, så jeg hadde liksom ikke noe å klage på. Karosseriet på AK400 er ikke utformet med strømlinjeform i høysetet, en mengde luft blir forvirret sånn halveis forbi Fanny når stålplater sperrer videre ferd. Mesteparten av den forvirrrede luften ønsket seg en tur inn i kupeen til meg. Og der var den jo hjertelig velkommen. For det var godt og varmt 8:30 en fredags morgen.

Jeg lot tankene streife en meter bakover og 1m til høyre. Bensintanken. Rett før midnatt hadde den blitt fylt med de dyrebare dråpene fra Johans reservekanne. 5 liter skulle holde til CT. Det var bare det at turen til Belfort hadde bragt oss i feil retning. Så kom de negative tankene. Jeg kunne lett se for meg at den stadig minkende bensinbeholdningen i større og større grad gledet seg over å bli blandet med rust som var igjen i tanken. Helliget vorde Bitema filteret.  Men motoren gikk forbausende jevnt og klaget ikke. Alt dette mens LPB ble mindre i frontruten og RAV4'n større i speilen.

Tankene mine begynte å fokusere mot det kommende møtet med CT Monsiuren.  Jeg håpet han hadde litt MASSE humoristisk sans. Park- og baklysene lot jo til å komme og gå litt etter eget forgodtbefinnende. Høyre blinklys bak gikk for det meste og kom sjeldent. Hun bremset sånn passe.  Eksosanlegget så latterlig ut der det hang. Men det var sånn omtrent tett. Men rust nei det skulle han fa....n meg ikke finne. Ikke fungerende vinduspusser heller for den saks skyld.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-151215235614.jpeg

Jeg kunne trekke et lettelsens sukk da bensinstasjonen dukket opp i østkanten av Crest. Fanny slukte  24liter. Jeg tok reservekannen for å fylle den opp. Så meninga var god. I all viraken ble det imidlertid glemt.  Men det skulle jeg ikke innse før mye senere!

http://www.2cvforum.no/gallery/0/46-151215235944.jpeg

Så avsted de siste kilometerne til Control'26. Med mange minutters margin svingte vi kjekt inn på gårdsplassen.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-161215000109.jpeg

Monsieuren tok hånd om papirarbeidet og betaling. Han trakk ikke en mine da han sank ned i setet på Fanny og strakk hånda ut av vinduet og betjente dørhåndtaket for å bistå lukking av vinduet. Jeg følte med vel til mote. Etter en rask tur med sirkeltrening til ulike apparater for å sjekke lys og brems tok han henne opp på løftebukken. Omtrent samtidig med at runden var ferdig ankom Brigitte! Dette skulle hun være med på.

http://www.2cvforum.no/gallery/0/medium_46-161215000240.jpeg

Les Contrelleur svingte Fanny elegant ut på gården, manøvrerte den utvendige dørbetjeningen fra innsiden som om det skulle være standard prosedyre. Han gav oss tommeleen opp og et gebrokkent «Good Job» på Allo Allo Engelsk. Jeg visste ikke riktig hvilket ben jeg skulle stå på.
Terje Ellefsrød
Sandefjord
84 2CV Blanc Meije "Dusty" også kjent som "Britt"
86 2CV Rouge Delage-Noir Charleston "Lefty"
71 AK400 Gris Rose "Fanny"
2001 C5 V6 Exclusive